Fra tid til annen hører jeg om hunder som lider av såkalt innbilt svangerskap, skinndrektighet, pseudograviditet eller fantomsvangerskap som det også kalles.
I dette innlegget skal jeg redegjøre for hva innbilt svangerskap er og hvordan man som eier bør forholde seg til denne tilstanden.
Innbilt svangerskap hos hund er ikke klassifisert som en sykdom, men mer en psykisk tilstand (hormonell ubalanse) som kan være arvelig belastet og inntreffe etter løpetid.
Som sant skal sies så vil alle ikke-drektige tisper gjennomgå et innbilt svangerskap, men man har varierende utslag og det er først når man ser psykiske og fysiske tegn på drektighet, uten å være det, at tilstanden kalles innbilt svangerskap eller skinndrektighet.
I følge Wikipedia skyldes tilstanden et steroidhormon kalt progesteron, som dannes i eggstokkene. Hos de fleste dyrearter stiger dette hormonet i blodet kun under drektighet, men hos hundetisper stiger progesteronet uansett om de er drektige eller ikke. Det er dette som fører til at noen tisper får innbilt svangerskap.
Et innbilt svangerskap oppstår i metøstrus (tredje fase av tispas seksuelle syklus). Tispa endrer gjerne karakter etter løpetiden. Hun begynner kanskje å spise mer og/eller hun begynner å «forberede» seg på å få valper gjennom sine fysiske gjøremål. Det er ikke uvanlig at hun «adopterer» ting (en spesiell leke eller noe annet) og begynner å stelle med denne :-) Pattene kan også begynne å vokse, og hun kan få en viss melkeproduksjon. Hunden kan også bli "irritert" på samme måte som (*kremt*) kvinner av vår egen tobeinte rase. Tisper som blir skinndrektige vil bli det på nytt etter neste løpetid.
Har hunden adoptert noe, for eksempel en bamse (!), bør du ta fra henne denne for å hindre at tilstanden drar ut i tid. Noen opplever også at det å sette tispen på en mindre fett- og proteinrik kost samt aktivisere henne mer med turer og lek kan virke avledende og effektivt. Avledning er stikkordet!
Følg nøye med på pattene til tispen når den har innbilt svangerskap. En rekke hunder opplever å få brystbetennelse. Symptomer på dette er harde, røde og varme patter. Ved brystbetennelse må hunden få behandling av veterinær. Om den ikke får behandling kan tispen få feber og bli svært syk.
Noen tror at de kan løse problemet med å få et kull på tispen, men dette er ikke riktig. Å sette valper på tispa skal visstnok ikke gi noen garanti for at tilstanden ikke kommer igjen ved senere løpetider. Det anbefales derfor ikke å sette valper på ei tispe som plages av skinndrektighet kun av denne årsaken. Det finnes imidlertid en permanent løsning og dette er å sterilisere tispen. Tilstanden vil da forsvinne for godt.
Noen saker jeg har kommet over på utenlandske nettsteder har pratet varmt om homeopati for hund - men jeg har ikke testet ut dette. Er det marked for slikt i Norge?
Obs: Jeg ønsker å formidle at jeg ikke er veterinær eller har utdannelse innen dette faget. Mine meninger og erfaringer som jeg deler her er kun basert på hva jeg selv har opplevet og lest meg til og trenger nødvendigvis ikke å være korrekte. Dette er ingen fasit. Kontakt alltid en fagkyndig veterinær ved behov!
Har du også opplevd skinndrektighet hadde det vært hyggelig om du vil dele din historie med meg her i kommentarfeltet! :-)
Hilsen Mate
God hundehelse er avhendig av at kroppen blir holdt i så god stand som mulig. Alle hunder trenger rutinemessig stell og det er viktig å kjenne til tegn på sykdom. Vis hva du kan om hundens stell og helse!
Også andre arter av hundefamilien, blant annet rev, ulv, mink og ilder kan få valpesyke, men ikke katter eller andre arter av kattefamilien.
Sykdommen kan ramme alle hunder i alle aldre men valper under 6 måneder er mest utsatt.
Kort tid etter at en hund er smittet med valpesyke (4-7 dager) vil hunden få høy feber, ofte uten andre tegn på sykdom. Uten behandling vil hunden i løpet av en ukes tid få en ny temperaturstigning, samtidig som hunden får betennelse i øynene med utflod og utflod fra nesen. Uten behandling vil hunden i løpet av en ukes tid begynne å hoste og få diaré som følge av alvorlig betennelse i lunger og tarm, ofte med dødelig utgang på grunn av lungebetennelsen. Oppkast, manglende matlyst, dehydrering og vekttap er også vanlige. Ofte ser man en tendens til sekundære bakterieinfeksjoner.
En hund med valpesyke kan utvikle senskader. Disse senskadene kan variere, men de mest kjente er muskelrykninger, kramper, ukoordinerte bevegelser, unormale fryktreaksjoner og blindhet. Disse senskadene kan intreffe flere uker eller måneder etter at hunden er kvitt de akutte symptomene. Dette gjelder også selv ved milde former for valpesyke. En hund med neurologiske senreaksjoner som nevnt over må ofte avlives.
Valpesyke kan forebygges med vaksine. Når hunden er ca 2-3 måneder gammel bør den påbegynne vaksinasjonsprogram mot valpesyke og man bør forebygge videre med å vaksinere hunden med et par års mellomrom.Også mange andre sykdommer kan forhindres ved å følge anbefalt vaksinasjonsprogram.
I Norge finnes det sjelden tilfeller av valpesyke grunnet vaksinering. I følge Wikipedia døde flere hundre hunder av valpesyke i vårt naboland Finland i perioden 1994-1995.
Spør din veterinær om vaksine mot valpesyke.
Kilder: Wikipedia
I følge et studie foretatt ved Norges veterinærhøgskole viser det seg at Epilepsi forekommer hos ca 1 % av våre hunder.
Årsaken til epilepsi hos hunder er uklar, men alt fra forgiftninger, stress, mosjonsrutiner og medisinbruk kan muligens virke som en utløsende faktor. Arv kan også være en medvirkende faktor.
Hunder med epilepsi kan leve lenge og ha et godt liv med sykdommen med riktig behandling.
Man har to former for epilepsi. Den uforklarlige (idiopatiske) epilepsi og epilepsi oppstått som følge av tidligere hjerneskader som ved for eksempel påkjørsel, surstoffmangel eller infeksjoner. Årsaken til den uforklarlige epilepsien kjennes ikke og det foregår fremdeles forskning på sykdommen.
Anfallene kan forekomme i ulike styrkegrader fra milde anfall med rastløshet, vinglende bevegelser, piping, stikkende tomt blikk, apatisk slikking, tygging og vinglete bevegelse til større anfall med tap av bevissthet, kramper og fråde om munnen.
I enkelte tilfeller kan hunden urinere eller få ukontrollert avføring. Selve anfallet er gjerne over på få sekunder eller få minutter. Dersom anfallet varer mer enn 5-10 minutter bør veterinær kontaktes.
Det finnes medisiner som både kan redusere antall anfall og gjøre anfallene mildere. Noen eksempler på ofte brukte medisiner er krampestillende medikamenter som Epinat, Mysolin og Fenemal. Vær også oppmerksom på at hunden i de første ukene i behandlingstiden kan virke sløv og trett. Når hunden har vennet seg til medisinene vil dette normalisere seg. Hunden kan også bli meget sulten av disse medikamentene så pass på at den ikke forspiser seg eller pådrar seg overvekt.
For tisper som får anfall i forbindelse med løpetid bør også hormonell behandling vurderes.