Pomeranian er en av våre fantastisk nydelig små hunderaser med masse myk og deilig pels. Den er hengiven, lettlært og intelligent og krever ikke spesielt mye stell. Pomeranian er nyskjerrig, og selvsikker og nøyer seg med lite trim.
Når det siste er sagt så er ikke nødvendigvis en pomeranian en lat hund. Aldri undervurder en pomeranian! En pomeranian er en glad og livlig hunderase og sier ikke nei takk til en lang tur eller en runde på Agilitybanen. Syntes du det hørtes rart ut å bruke en pomeranian i Agility så anbefaler jeg deg å gjøre noen søk i Google på agility+pomeranian eller å se på denne videoen. Du ble positivt overrasket ikke sant? :-)
Med en mankehøyde på ca 20 cm og en gjennomsnittsvekt på ca 2 kilo egner en pomeranian seg særdeles godt for urbane mennesker med liten plass men vær oppmerksom på at pomeranian som de fleste andre hunderaser med spisshund gener i seg har en tendens til å bjeffe en del. Pomeranian er ikke kjent for å være en aggressiv hunderase, men som på grunn av vakthundinstinktet varsler hunden mot potensielle "farer". Skal du ha pomeranian bør du starte tidlig med å venne hunden av med å varsle hver eneste gang den hører lyder utenfor!
Bor du i borettslag eller i leiligheter med lytt bør du alltid undersøke om hundeholdet lar seg gjennomføre før du skaffer deg hund. Ingenting er mer kjedelig enn å havne på kant med naboene!
Om du velger å kjøpe en pomeranian valp vil du kunne se frem til mange flotte år med din nye firbeinte bestevenn siden rasen har relativt få rasebetingete sykdommer eller andre lidelser. Det er normalt at en pomeranian lever 12-16 år.
Pomeranian regnes ikke som en såkalt allergivennlig hunderase. Den er heller ikke barnevennlig. Det anbefales ikke å la hunden være alene med barn under 7 år!
Litt pomeranian historie
Pomeranian stammer opprinnelig fra det som en gang i tiden het Pomerania, en tidligere region i sentral Europa som i følge dagens beregninger befinner seg i grenseområdene mellom Tyskland og Polen. Selv om pomeranian regnes for å være en tysk hunderase var det engelskmennene som avlet frem dagens standard.
Pomeranian ble meget populære på 1700 og 1800 tallet da en rekke kongelige holdt dem som hoffhunder. Blant dem var dronning Victoria (England) som var en pådriver for dannelsen av The Pomeranian Club som ble stiftet i 1891. The Pomeran Club utarbeidet en standard som er svært lik den vi kjenner i dag.
Opprinnelig var pomeranian en del større enn dagens utgave men som følge av at dronning Victoria hadde et meget lite eksemplar av hunderasen i sin kolleksjon "kolleksjonen" ble det raskt populært også utenfor kongehuset og alle ville ha en "ekstra liten" pomeranian. I løpet av dronning Victoria sin levetid krympet hunderasen pomeranian hele 50 %. På under 100 år skal visstnok vekten på pomeranian ha gått ned fra ca 15 kilo til 2 kilo men jeg har ikke fått verifisert disse dataene.
Også kjente personer som for eksempel den kjente kunstneren Michelangelo var i følge Animal Planet tilhenger av denne hunderasen. (Linken fører til en flott pomeranian video!)
Til å begynne med var pomeranian for det meste hvite men etterhvert begynte også sorte, orange og røde å dukke opp.
Kjente helseproblemer hos pomeranian
Pomeranian regnes for å være en relativt sunn og sterk hunderase og regnes ikke som spesielt utsatt for sykdom. Når jeg nå lister opp en rekke sykdommer og lidelser er det ikke fordi disse kommer til å bli en del av din hverdag - men for å gjøre deg forberedt dersom noe skulle skje!
Her er noen av de mest kjente sykdommene / helseproblemene som pomeranian kan få:
Patellaluksasjon:
Kort forklart man man si at en pomeranian med patellaluksasjon har løse kneledd. Patellaluksasjon er en tilstand da kneskålen ikke ligger stabilt på plass i patellafuren. Kneskålen glir ut av stilling.
Årsaken til patellaluksasjon er en defekt i utvikling av hele bakbeinet, og man vil derfor normalt kunne oppdage en slik lidelse i ung alder.
Patellaluksasjon deles inn i fire grader, etter hvor store anatomiske avvik som foreligger. Symptomene vil kunne variere fra liten eller ingen halthet, til det at hunden ikke er i stand til å bruke bakbeina på en skikkelig måte. Jo høyere grad, jo tydeligere symptomer og jo vanskeligere å behandle.
BSD (Black Skin Disease):
BSD er en form for Alopecia som medfører at flekkvis håravfall. Huden kan bli sort eller grå og føles læraktig. Det finnes ingen behandling for å få håret til å vokse igjen og hunden må beskyttes mot solbrenthet og ha klær på om vinteren. I følge forskere er BSD arvelig og hunder med sykdommen antas å ha en forkortet levetid, men livskvaliteten skal visstnok være like bra uten pels som med pels!
Hypoglykemi:
Hypoglykemi er er en tilstand der blodsukkeret er for lavt. på godt folkemunne kalles hypoglukemi for føling. Symptomer er plutselige fall, risting og slapphet. (obs, de to førstnevnte er også symptomer på epilepsi.) Det er i hovedsak valper som opplever er utsatt for dette men også eldre hunder under press (stress) kan rammes.
Alvorlig hypoglykemi kan medføre hjerneskade og må derfor behandles øyeblikkelig!
Kontakt veterinær om du mistenker at hunden din har hypoglykemi.
Behandling vil være å tilføre sukker.
Hypothyroidisme (lavt stoffskifte):
Lavt stoffskifte er en av de vanligste hormonelle forstyrrelsene hos hunder og skyldes at de har for lite av hormonet tyroksin. Som regel er hudforandringer de første tegnene du vil legge merke til. Den kan miste pels, få hårløs haletipp, sove mye, bli sløvere, fryser lett og kanskje også drikker og tisser mer enn før. Uregelmessige løpetider kan også forekomme.
Lavt stoffskifte er enkelt å behandle med å gi tilskudd i tablettform.
Behandlingen må gis daglig resten av livet og hunden vil ha et normalt og godt liv!
Luftrørskollaps:
Luftrørskollaps er en tilstand hvor luftrøret ikke er i stand til å holde seg utvidet når hunden trekker pusten. Luftrøret klapper sammen og hunden begynner å hoste. Luftrørskollaps er mest sett hos små hunder og det skal visstnok skyldes at bruskringene som skal holde luftrøret utvidet er svake.
Symptomer på luftrørskollaps er tørr hoste som utløses ved aktivitet, når den drikker, spise eller man trekker i halsbåndet. Symptomene er mye like de man ser ved kennelhoste. Ved akutte tilfeller av luftrørskollaps kan hunden bli blå på tungen og slimhinnene og besvime. Les mer om luftrørskollaps her!
Overvaksinering:
Vaksiner inneholder blant annet kvikksølv som ikke er bra for kroppen.
Vaksiner aldri mer enn en vaksine om gangen og bruk aldri mer vaksine enn nødvendig!
Narkose:
Som med andre miniatyrhunder tåler også pomeranian dårlig narkose.
Det anbefales å finne en dyktig dyrlege som er vant med å jobbe med små dyr dersom narkose skulle bli nødvendig! Jeg har selv mistet et kjært kjæledyr som følge av narkose og vet hvor trist dette kan være! Litt research i forveien skader ikke dersom det er muligheter for dette!
Tips til stell av pomeranian
En pomeranian er en meget liten hund. Når du får den fra oppdretter er den mest sannsynlig ikke mer enn 700-900 gram - altså under et kilo. Du bør være svært forsiktig med den i valpetiden og ikke la barn få håndtere den uten tilsyn. Den skal ikke ha mosjon under denne fasen - la de selv bestemme tempoet! Fokuser heller på miljøtrening!
Bær hunden i trapper til den er utvokst!
Pelsstell:
En pomeranian har en usedvanlig kraftig pels med lange, rette, utstående dekkhår med kort tykk vattlignende underull. På hodet, ører og for- og bakben og poter er pelsen kort og tett (fløyelsaktig). På resten av kroppen er den lang og rikelig. Behovet for pelsstell er nødvendig - spesielt for å unngå eventuelle floker i underpelsen. En god børste er viktig. I tillegg vil jeg anbefale deg til å skaffe deg en Furminator om du ikke har det allerede. Jeg har brukt flere tusen kroner på hundebørster og dette er definitivt den beste investeringen jeg har gjort!
Angående hvor ofte en skal bade en pomeranian så finnes det nok mange meninger om dette og ingen fasit dessverre - eller skal vi si heldigvis? Jeg har lest at en gang i måneden er mer enn nok og at dersom en bader pomeranian for ofte vil dette kunne medføre dårlig pelskvalitet.
En god hundeshampoo er uansett tingen og det finnes en rekke gode "hårpleieprodukter" på markedet!
På nettet finnes det mange gode blogger som tar for seg pelsstell hos pomeranian. Minipommen.com og Stellasverden.com er noen av disse.
Øyne:
Gjør det til en fast regel at du sjekker øynene til hunden daglig. Det tar kun noen sekunder. Skulle noe skje med øynene har du kort tid på deg før eventuelle parmanente skader oppstår. Eventuelle pigmentflekker som følge av skader kan ikke reverseres.
Ører:
Ørene bør sjekkes minst en gang pr uke, men gjerne hver dag. Det høres kanskje litt mye ut, men det er faktisk ikke så dumt å gjøre huden vant til å bli håndtert slik. Skulle det oppstå ørebetennelse vil du da kunne stanse dette før det får utviklet seg. Ved tilfeller av mye ørevoks kan du fjerne dette ved hjelp av en bomullsdott. Bruk aldri q-tips eller andre bomullspinner i øregangene. Dette kan både være farlig dersom hunden skulle bevege seg og upraktisk da det kun vil medføre at en dytter ørevoksen lenger inn i øregangene. Ved eventuell vond lukt i ørene kan dette være et tegn på ørebetennelse, øremidd eller annet som vil trenge hjelp av veterinær.
Tenner:
Å lære opp hunden til å godta tannpuss fra den er liten er veldig positivt. Tannpuss vil forebygge tannstein og tannråte og sikre en god tannhygiene og gode tenner i mange år. Også her vil jeg hevde at det å lære hunden opp til å godta å bli håndtert på denne måten kun er positivt. Tannpasta for hunder får kjøpt hos de fleste veterinærer og dyrebutikker. Tannpuss anbefales minst en gang pr uke.
Dårlig ånde kan være et tegn på helseproblemer så ved spesielt dårlig ånde bør dette sjekkes opp med veterinær.
Klør:
Kontroller også ukentlig klørne og klipp disse ved behov.
Hvor mange pomeranian finnes i Norge?
Å kartlegge absolutt alle pomeranian i Norge ville vært en tidkrevende og vanskelig prosess, men dersom vi nøyer oss med å se på lightversjonen med litt snusing i statistikken til NKK og andre godbiter på nettet har vi et godt utgangspunkt å jobbe utifra. Jeg er sikker på at du vil bli overrasket over hvor få hunder det er snakk om!
I følge Norsk Kennel Klub (NKK) sin statistikk viser det seg at det i perioden 2000-2009 ble registrert så lite som 1818 pomeranian valper i Norge. Jeg antar at vi grovt regnet snakker om godt under 2.500 individer som er født i Norge de siste 15-16 årene! Leker vi litt med tallene og fordeler alle disse 2500 individene utover vårt langstrakte land tilsvarer dette kun 5,8 pomeranian for hver av våre 430 kommuner - altså svært få!
Pomeranian har riktignok blitt mer populært de siste årene og med 315 NKK registrerte valper lå pomeranian på en 24. plass over våre mest populære hunderaser i 2009.
Det er de såkalte brukshundene som topper statistikken over våre mest populære hunderaser! Den mest populære av dem alle med en solid førsteplass er schæferhunden med hele 1400 registrerte avkom etterfulgt av Norsk Elghund Grå med 1107 valper i 2009. For ordensskyld skal det nevnes at kullene hos pomeranian er relativt få. Det er ikke uvanlig med kun en til to valper pr kull.
Denne fremstilling viser det nøyaktige antallet NKK registrerte avkom i perioden 2000-2009:
| Antall nyregistrerte Pomeranian valper | Rangering (nr.) | Årstall |
| 315 | 25 | 2009 |
| 313 | 24 | 2008 |
| 223 | 35 | 2007 |
| 177 | 40 | 2006 |
| 184 | 39 | 2005 |
| 161 | 46 | 2004 |
| 114 | 50 | 2003 |
| 107 | 54 | 2002 |
| 111 | 55 | 2001 |
| 113 | 56 | 2000 |
| Totalt antall nyregistrerte pomeranian valper siste 10 år: 1818 stk. | ||
Kan jeg ta med en pomeranian på flyreiser?
Ja, du kan ta med deg en pomeranian på flyet på innlandsreiser hos både SAS og Norwegian dersom du klarer å oppfylle samtlige av de strenge kravene de ulike flyselskapene har for oppbevaring av dyr under reisen. Det er strenge regler for hvor store burene skal være, samlet kilovekt for hund og bur, hvilken reiserute du har, etc. Du må selv stille meg eget bur. Oppfyller du ikke de strenge reglene får du ikke ta hunden med deg ombord! Det er også restriksjoner på antall dyr ombord pr. avgang og hvor lenge i forveien du må bestille. Start derfor planleggingen i god tid!
Praktisk eksempel:
Dersom jeg skulle ønske å ta med meg hunden min på reise fra Bergen til Oslo med SAS (innenlandsreise) krever flyselskapet at hunden befinner seg i en transportboks under hele flyvningen. Bag eller bur må være godkjent for flytransport, vanntett, ha fast bunn og være beregnet for transport av dyr.
Både hund og buret selv måtte hatt en samlet vekt på maksimalt 8 kilo og være maksimalt 40x25x23cm. Av hensyn til hundens helsemåtte også buret ha være så stort at hunden kan stå oppreist, snu seg og legge seg ned i en naturlig posisjon.
Jeg ville ikke kunne ta med hunden i vanlige bag eller eske og jeg ville ikke fått ha hunden på fanget under flyvningen. Det er et krav at buret plasseres på gulvet foran den reisende.
Les mer om regler for dyr i kabinen på fly på SAS, Norwegian eller det aktuelle flyselskapets egne websider da reglene er noe varierende fra selskap til selskap og kanskje har oppdatert seg etter at denne artikkelen ble laget!
Rasestandard for pomeranian
Pomeranian tilhører FCIs gruppe 5 med rasenr 253. Her følger en rasestandard for pomeranian.
Rasebeskrivelsen er hentet fra NKK.
Rasebeskrivelse for Tysk Spitz (Deutche Spitze):
• Keeshond (Wolfspitz)
• Grosspitz
• Mittelspitz
• Kleinspitz
• Pomeranian (Zwergspitz)
Opprinnelsesland/hjemland:
Tyskland
Helhetsinntrykk:
Rasene virker tiltrekkende med sine vakre pels, som på grunn av
den rikelig underullen står ut fra kroppen. Spesielt påfallende er
den kraftige manlignende kraven rundt halsen og den buskete
halen som bæres kjekt over ryggen. Det reveaktige hodet med
de kvikke øynene og de spisse, små og tettstilte ørene gir rasene
deres karakteristiske kjekke uttrykk.
Viktige proporsjoner:
Forholdet mankehøyde:lengde = 1:1.
Adferd/temperament:
Alltid oppmerksom, livlig og usedvanlig hengiven overfor sin eier.
Meget lærevillig, lett å oppdra. Deres mistro overfor fremmede og
deres manglende interesse for jakt gjør dem til den ideelle vokter
av gård og grunn; verken engstelige eller aggressive. Spesielt
kan fremheves at rasene tåler allslags vær, er robuste og har en
høy levealder.
Hode:
Skalle: Middels stort spisshundhode som sett ovenfra er bredest bak og avsmalner kileformet mot snutespissen.
Stopp: Moderat til markert, aldri utpreget.
Ansiktsregion:
Nesebrusk: Helt sort, rund, liten; mørkebrun hos brune hunder.
Snuteparti: Ikke for langt, verken grovt eller snipete, men i proporsjon til skallen.
(Keeshond, Grosspitz, Mittelspitz ca. 2:3; Kleinspitz, Pomeranian ca. 2:4.)
Lepper: Godt sluttede, danner ikke noen fold ved munnviken. Gjennomfarget sort hos alle fargevarianter, men mørkebrun hos brune.
Kjever/tenner: Normalt utviklede kjever. Saksebitt, tangbitt tillatt. Komplett tannsett; mindre premolarmangel tolereres hos kleinspitz og pomeranian.
Kinn: Mykt avrundete, ikke fremtredende.
Øyne: Middels store, mandelformede, lett skråstilte, mørke. Sort øyelokksrand hos alle fargevarianter, men mørkebrun hos brune.
Ører: Små og relativt tettstilte, trekantete spisse, høyt ansatte, bæres alltid rett opprettstående med stive spisser.
Hals:
Middels lang, bredt ansatt i skuldrene, lett nakkebue, uten løs halshud og dekket av en manlignende pelskrave.
Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Rett, ganske bred front.
Skulder: Langt og skråstilt skulderblad. Meget velvinklet mot den like lange overarmen. Muskuløs og stramt tilliggende til brystkassen.
Albue: Kraftig albueledd. Ligger tett til brystkassen, verken inn- eller utoverdreid.
Underarm: Middels lang, grovlemmet i forhold til kroppen, helt rett. Gode faner på baksiden.
Mellomhånd: Kraftig, middels lang. Danner en 20° vinkel med underarmens loddrette forlengelse.
Poter: Så små som mulig, runde og sluttede, såkalte kattepoter, godt velvede tær. Sorte klør og tredeputer hos alle fargevarianter, dog mørkebrune hos brune.
Kropp:
Overlinje: Utgangspunkt er spissen av de opprettstående ørene, går i myk bue over i den korte, rette ryggen. Den buskete, ringlete halen, som tildels dekker ryggen, avrunder silhuetten.
Manke/rygg: Den høye manken går umerkelig over i den kortest mulige, rette
og stramme ryggen.
Lend: Kort, bred og kraftig.
Kryss: Bredt, kort, ikke avfallende.
Bryst: Dypt, godt hvelvet med velutviklet forbryst.
Underlinje/buk: Brystkassen når lengst mulig bakover, bare moderat opptrukket buk.
Hale:
Høyt ansatt. Middels lang, Direkte fra haleroten føres den
oppover og rulles forover og ligger godt ned mot ryggen. Meget
busket. Dobbelt krøll i spissen tolereres.
Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Meget muskuløse med kraftige bukser ned til haseleddet. Rette og parallelle.
Lår: Lår og underlår omtrent like lange.
Knær: Moderat vinklet kneledd. Kneleddet er kraftig og dreies verken inn- eller utover under bevegelse.
Mellomfot: Middels lang, meget kraftig, står loddrett på bakken.
Poter: Så små som mulig, runde og sluttede, såkalte kattepoter, godt velvede tær, sterke tredeputer. Mørkest mulig klør og tredeputer.
Bevegelser:
Flytende og spenstige. Godt fraspark.
Hud: Ligger stramt inntil kroppen uten folder.
Pels:
Hårlag: Dobbelt hårlag: Lange, rette, utstående dekkhår; kort, tykk, vattlignende underull. På hodet, ører og forsiden av for- og bakben og poter er pelsen kort og tett (fløyelsaktig), på resten av kroppen er den lang og rikelig. Pelsen er ikke bølget, kruset eller ragget, ingen skill langs ryggen. Hals og skuldre er dekket av en tett man. Gode faner på baksiden av forbena; bakbena har fyldige bukser fra krysset ned til haseleddet. Halen har et busket hårlag.
Farge:
a) Keeshond: Gråsjattert
b) Groβspitz: Sort; brun; hvit
c) Mittelspitz: Sort; brun;hvit; orange; gråsjattert; andre farger
d) Kleinspitz: Sort; brun;hvit; orange; gråsjattert; andre farger
e) Pomeranian: Sort; brun;hvit; orange; gråsjattert; andre farger.
Sort: Underullen, såvel som huden, skal være sort, og overflatefargen skal være lakksort, uten noe hvitt eller eller annen farget tegning.
Brun: Jevnt ensfarget mørkebrun.
Hvit: Ren hvit uten gulaktig stenk, som forekommer spesielt ofte ved ørene.
Orange: Jevnt ensfarget i mellomste fargesjikt.
Gråsjattert: (Keeshond): Sølvgrå med sorte hårspisser. Mørk snute og ører; rundt øynene en tydelig tegning som består av en fin sort linje som går skrått fra ytre øyekant til nedre øreansats, og markerte linjer og sjatteringer som danner korte, men uttrykkfulle øyebryn. Lysere man og skulderring. Sølvgrå for- og bakben uten sorte tegninger nedenfor albuer og kneledd, bortsett fra en svak strek over tærne. Sort halespiss. Halens underside og buksene er lys sølvgrå.
Andre farger: Alle fargenyanser som krem; krem-sobel; orange-sobel; black and tan; spettet. Spettede hunder må ha hvit grunnfarge. De sorte, brune, grå eller orange fargeflekkene må være fordelt over hele kroppen.
Størrelse og vekt:
Mankehøyde: Keeshond: 49 cm ± 6 cm
Groβspitz: 46 cm ± 4 cm
Mittelspitz: 34 cm ± 4 cm
Kleinspitz: 26 cm ± 3 cm
Pomeranian: 20 cm ± 2 cm (hunder under 18 cm uønsket)
Vekt: Hver variant skal ha en vekt som passer til størrelsen.
Feil:
Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
Grove feil:
− Bygningsfeil
− For flatt hode, utpreget eplehode.
− Kjøttfarget nesebrusk, lepper, øyelokksrender.
− Hengende lepper.
− Tannmangel hos Keeshond, Grosspitz og Mittelspitz.
− For store og for lyse øyne.
− For dårlige bevegelser.
− Manglende ansiktstegninger hos gråsjatterte hunder.
Diskvalifiserende feil:
− Ikke lukket fontanell.
− Over- eller underbitt.
− Innrullete eller løse og hengende nedre øyelokk.
− Kippører.
− Tydelige hvite flekker på ikke hvite hunder.
− Aggressivitet.
OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.
Hva koster en pomeranian valp?
Det er ikke uvanlig å måtte betale 25.000 kroner eller mer dersom du skal kjøpe pomeranian valp fra en anerkjent pomeranian oppdretter og om du ønsker å ha en en god stamtavle å vise til. Dette tilsvarer en kilopris på over 12.000 kroner kiloet. Den er altså verd sin vekt i gull - bokstavlig talt!
Kjøpe pomeranian valp? Pass deg for svindlere!
Import av ulovlige hundevalper er i ferd med å bli storindustri her i Norge. Det finnes profesjonelle smuglerbander som livnærer seg på import av illegale miniatyrhunder her til lands. Dette skyldes nok i hovedsak tre ting, det ene er at vi har et høyt prisnivå og det andre er at vi kanskje er for naive og det tredje er at risikoen for å bli tatt er svært lav.
Faremomentene ved å kjøpe illegale valper er mer alvorlig enn at du ikke kan bruke dem i avl eller på hundeutstilling. Illegale valper kan være smittespredere og en trussel mot norske hunder og norsk natur. Hundene kan blant annet bære med seg rabies eller dødelige parasitter. Norge er en av de FÅ rabiesfrie land i verden. Du har heller ikke noen garanti for at valpen du kjøper er sunn og frisk!
Skal du kjøpe mops valp anbefales det å gjøre gode forundersøkelser. Forhør deg godt i forumer om den aktuele kennelen og pass deg for svindel. Det er mange som har blitt lurt til å kjøpe ulovlige hunder fra selgere på Finn.no som har blitt fratatt valpene av Mattilsynet selv om alt virket tilsynelatende ok ut. Jeg gjør oppmerksom på at Mattilsynet SKAL og VIL ta fra deg hunden om de oppdager at den stammer fra illegal import! I de aller fleste tilfeller vil valpen bli avlivet!
Kjøp kun hund fra anerkjent kennel og krev alltid å få møte moren til valpene. Får du ikke lov til dette er det noe muffens..!
Kjøp aldri valper fra mellommenn!
Kjøp trygt, velg en erfaren pomeranian kennel!
Skal du kjøpe en pomeranian valp lønner det seg å velge en erfaren pomeranian kennel med flinke oppdrettere. Har finner du ulike oppdrettere jeg har funnet på nettet. Listen er ordnet i tilfeldig rekkefølge og jeg har ikke utført noen bakgrunnssjekk på de ulike oppdretterne. Jeg håper denne informasjonen kan være til hjelp til deg som er på jakt etter valp eller som ønsker gode tips og råd om hunderasen!
Her er listen:
Kennel Mini Amores (Fredrikstad)
Scarlet Beauty's Kennel (Brønnøysund)
Harmony Way (Helgeroa)
Sunline Kennel (Gjøvik)
Kennel Stravinski (Flå, Hallingdal)
Kennel Pomvalentine (Krokelvdalen, Tromsø)
Gold'n' Art (Finnsnes, Midt Troms)
Bella Klein´s Kennel (Akershus)
Berit`s kennel (Strømmen)
Kennel Mont Colline (Ålesund)
House of Pom (Berg i Østfold)
Tiny Jewels (Oslo)
Suzchè (Bergen)
Pomåse's Kennel (Nærbø, Stavanger)
Nenya Pomeranians (Langhus)
Kennel Freddygården (Stavanger + Østlandet)
Englehunden Kennel (Follebu, Oppland)
Kennel Nordsand (Klæbu, Trondheim)
Pommehagen (Årnes)
Majstro Amare (Tromsø)
Kennel Pampered Paws (Oslo)
Machiggian Pomeranians (Nord-Trøndelag)
Pomeranian kennel i Sverige
Kennel Thuja-Hill (Bohuslän, Sverige)
Kennel Black Orange's Pomeranians (Särö, Sverige)
Jackdow´s Pomeranian Kennel (Östersund, Sverige)
Kennel Sweet Little Foxy (Östergötland, Sverige)
Besøk vårt pomeranian forum!
I vårt pomeranian forum kan både nybegynnere og erfarne diskutere med likesinnede, dele sine erfaringer om hunderaser og stille spørsmål til hverandre. Du er hjertelig velkommen!! :-)
Artikkelen er skrevet av Trond